Den fagraste rosa / Bukkene Bruse





norsk og engelsk kommentarer
og tekster


Heilo HCD 7168
Sofienberg Kirke, Oslo
Januar 2001





1 - Eit barn er født i Betlehem   [3:18]

2 - Lullámuš    [3:14]

3 - Haugebonden    [5:14]

4 - Juleftan    [3:38]

5 - Mit Hjerte altid vanker    [6:30]

6 - St. Sunniva    [3:43]

7 - Et lidet Barn saa lystelig / I denne søde Juletid    [7:19]

8 - Så spela far juleftan    [3:01]

9 - Den fagraste rosa er funni    [2:34]

10 - Romjulsgangar    [3:21]

11 - For saadan’ Mildheds Gaver    [2:54]






BUKKENE BRUSE

Annbjørg Lien : hardingfele og nykkelharpe

Arve Moen Bergset : kveding, fele og hardingfele

Steinar Ofsdal : fløyter

Bjørn Ole Rasch : tangentinstrumenter










Eit barn er født i Betlehem

Denne folketonen var kjent over store deler av Sunnmøre fra 1920-åra og blir ofte kalt for "Vigra-tonen" . Den ble brukt for det meste av kor. Teksten er opprinnelig latinsk fra 1300-tallet og oversatt av Bernt Støylen i 1905. Vi har lært denne tonen fra avisa Møre-Nytt (!).

"Melodien er så lys og festleg at han gjerne må komme i meir ålment bruk. Ikkje minst born gled seg ved å nytte melodien og lærer han snøgt." - sitat Ragnar Ørstadvik.

"Tonen er svært vakker og høver godt til innhaldet i salmen og for så vidt på andre salmer med same versemål og med eit jublande innhald." - sitat Sivert Hamnøy.

(hentet fra en artikkel av Terje Aarset i Møre-Nytt)


trad. / Oversatt fra latinsk av Bernt Støylen
arr.: B. O. Rasch



Lullámuš

Denne vuggesangen er bygd på tema fra musikken Annbjørg og Bjørn Ole skrev til "Stalobursa" - et teaterstykke som ble fremført på Beaivvás Sámi Teáhter i Kautokeino. Trøtte og slitne barne-øyne får hvile etter all forventning og spenning i julehøytida. På nattehimmelen lyser stjernene trygt...

Annbjørg Lien / Bjørn Ole Rasch
arr.: B. O. Rasch


Haugebonden

I samlingene til M. B. Landstad står bl a dette om Haugebonden: "Man har her i Thelemarken med stor Iver dyrket hellige Træer og Lunde endog indtil Grændsen af vore Tider, og det er derfor sandsynligt at det Træ, der Juleaften bragtes ind i Bondens Stue, ansaaes for et saadant og blev hentet fra en hellig Lund… Til denne ældgamle Skik sigtes der formodentlig i vor Vise, naar det heder at Bonden paa Juleaften skulde hente limar og kransar, ved hvilken Anledning han kommer i Samtale med Haugebonden (Tussen), som raadede for Lunden. Maaskee have vi her Oprindelsen til de endnu brugelige Juletræer."

Toner etter Ellen Nordstoga, Aslak Høgetveit og Agnes Buen Garnås.


trad.
ukjent tekst, tekstgrunnlag fra Landstads ”Norske Folkeviser”
arr.: B. O. Rasch


Juleftan

Denne springaren har vandret fra Svein Løndal via sønnen Olav Løndal via Hauk Buen til oss. Den har hatt flere navn opp igjennom tidene; spelemannen Olav Høljesen kalte den for Juleslåtten, og i Tuddal heter den Sukåsen.

trad.
arr.: Bukkene Bruse


Mit Hjerte altid vanker

Tonen vi bruker på de tre første versene er nok ukjent for mange. Den stammer fra Todalen på Nordmøre. Videre har vi lånt toner fra Maurice Ravels "Le tombeau de Couperin" (Ved Couperins grav). Tonen vi alle kjenner har Arve etter Sondre Bratland.

trad. / M. Ravel
H. A. Brorson
arr.: B. O. Rasch


St. Sunniva

Den første delen av denne melodien er hentet fra Keith Emersons «Karn Evil 9, 3rd impression».

Legenden forteller om den hellige Sunniva som levde i Irland omkring år 960 etter Kristus. Hun var kongsdatter. Da faren hennes døde arvet hun riket hans. Det gikk gjetord om Sunnivas sterke tro og skjønnhet. Hun måtte rømme da en vill vikinghøvding prøvde å hærta riket hennes. Etter en lang og strevsom reise, strandet følget på øya Selje i Norge.

Etter at de hadde bosatt seg der, ble bøndene på fastlandet mistenksomme til nybyggerne. De beskyldte dem for tyveri, og kontaktet Håkon Jarl som rådde i Norge . Da Sunniva så kongen og hans hærfølge komme, rømte de inn i en hule og ba til Gud. De sa de heller ville dø enn å falle i hendene på Håkon Jarl. Berget raste da sammen over dem og stengte hulen.

Fra da av ble det fortalt at det skjedde underlige ting på øya. Underlige lys og bevegelser ble observert. Olav Tryggvason reiste dit og fant hulen som Sunniva og følget hadde rømt inn i. Han fant noen menneskebein, men Sunnivas kropp var hel og uskadd. Dette skal ha skjedd i året 996. Senere - rundt år 1100, ble det bygget et kloster på stedet. Sunniva ble Norges første helgen.


Keith Emerson / Annbjørg Lien / Bjørn Ole Rasch
arr.: B. O. Rasch


Et lidet Barn saa lystelig

"Eg skø søngje eit vers som gome song om joleftan. Det kan eg minnast sø væl, - det va´ sø høg-tideleg - ho song det tri vændur fyrr´ me åt.”

Orda er Brita Bratland sine, og orteller om hvordan dette juleverset ble brukt i barndomshjemmet. Den første tonen i vår versjon har vi etter henne og Ellen Nordstoga. Deretter kommer en variant fra Sunnmøre, etterfulgt av en tone fra Nordmøre. notes


trad.
oversatt fra tysk av Arvid Pedersön
arr.: Bukkene Bruse


I denne søde Juletid

Melodien til denne høytidsstemte Brorson-salmen har vi etter Kirsten Bråten Berg. Den minner svært mye om den første tonen vi bruker på "Et lidet Barn saa lystelig”.

trad.
tekst av H. A. Brorson
arr.: B. O. Rasch


Så spela far juleftan

Spelemannen Lars Fykerud skal ha sagt om denne slåtten: "så spela far juleftan". Vi har den etter Hauk Buen.

trad.
arr.: Bukkene Bruse


Den fagraste rosa er funni

Denne vakre folketonen er fra Trysil.

trad.
tekst av H. A. Brorson, oversatt av Elias Blix
arr.: B. O. Rasch


Romjulsgangar

Den stille uka mellom jul og nyttår er en av de roligste i året. Verden stopper litt opp, hverdagen kommer litt på avstand, og det kan være tid for myke dansetrinn i gangartakt mens man sakte, sakte nærmer seg det nye årets fordringer og muligheter.

Steinar Ofsdal
arr.: Bukkene Bruse


For saadan’ Mildheds Gaver

Dette er et nyttårsvers som har vært mye brukt i Tuddal i Telemark. Vi har det etter søstrene Hovde og Tuddal kyrkjelydsgruppe. "For saadan’ Mildheds Gaver" er egentlig 6. vers av "Guds Godhed vil vi prise" . Tonen er opprinnelig en koralmelodi som siden har blitt utbrodert på folkemunne.

trad.
tekst av Paul Eber
arr.: Bukkene Bruse