norsk
og
engelsk kommentarer
og tekster
Heilo HCD 7168
Sofienberg Kirke, Oslo
Januar 2001
1 - Eit barn er født i Betlehem
[3:18]
2 - Lullámuš
[3:14]
3 - Haugebonden
[5:14]
4 - Juleftan
[3:38]
5 - Mit Hjerte altid vanker
[6:30]
6 - St. Sunniva
[3:43]
7 - Et lidet Barn saa lystelig / I denne søde Juletid
[7:19]
8 - Så spela far
juleftan
[3:01]
9 - Den fagraste rosa er funni
[2:34]
10 - Romjulsgangar
[3:21]
11 - For saadan’ Mildheds Gaver
[2:54]
BUKKENE BRUSE
Annbjørg Lien : hardingfele og nykkelharpe
Arve Moen Bergset : kveding, fele og hardingfele
Steinar Ofsdal : fløyter
Bjørn Ole Rasch : tangentinstrumenter
Eit
barn er født i Betlehem
Denne folketonen var kjent over store deler av Sunnmøre fra
1920-åra og blir ofte kalt for "Vigra-tonen" . Den ble brukt for det
meste av kor. Teksten er opprinnelig latinsk fra 1300-tallet og
oversatt av Bernt Støylen i 1905. Vi har lært denne tonen fra avisa
Møre-Nytt (!).
"Melodien er så lys og festleg at han gjerne må komme i meir ålment
bruk. Ikkje minst born gled seg ved å nytte melodien og lærer han
snøgt." - sitat Ragnar Ørstadvik.
"Tonen er svært vakker og høver godt til innhaldet i salmen og for så
vidt på andre salmer med same versemål og med eit jublande innhald." -
sitat Sivert Hamnøy.
(hentet fra en artikkel av Terje Aarset i Møre-Nytt)
trad. / Oversatt fra latinsk av Bernt Støylen
arr.: B. O. Rasch
Lullámuš
Denne vuggesangen er bygd på tema fra musikken Annbjørg og
Bjørn Ole skrev til "Stalobursa" - et teaterstykke som ble fremført på
Beaivvás Sámi Teáhter i Kautokeino. Trøtte og slitne barne-øyne får
hvile etter all forventning og spenning i julehøytida. På nattehimmelen
lyser stjernene trygt...
Annbjørg Lien / Bjørn Ole Rasch
arr.: B. O. Rasch
Haugebonden
I samlingene til M. B. Landstad står bl a dette om
Haugebonden: "Man har her i Thelemarken med stor Iver dyrket hellige
Træer og Lunde endog indtil Grændsen af vore Tider, og det er derfor
sandsynligt at det Træ, der Juleaften bragtes ind i Bondens Stue,
ansaaes for et saadant og blev hentet fra en hellig Lund… Til denne
ældgamle Skik sigtes der formodentlig i vor Vise, naar det heder at
Bonden paa Juleaften skulde hente limar og kransar, ved hvilken
Anledning han kommer i Samtale med Haugebonden (Tussen), som raadede
for Lunden. Maaskee have vi her Oprindelsen til de endnu brugelige
Juletræer."
Toner etter Ellen Nordstoga, Aslak Høgetveit og Agnes Buen Garnås.
trad.
ukjent tekst, tekstgrunnlag fra Landstads ”Norske Folkeviser”
arr.: B. O. Rasch
Juleftan
Denne springaren har vandret fra Svein Løndal via sønnen Olav Løndal
via Hauk Buen til oss. Den har hatt flere navn opp igjennom tidene;
spelemannen Olav Høljesen kalte den for Juleslåtten, og i Tuddal heter
den Sukåsen.
trad.
arr.: Bukkene Bruse
Mit
Hjerte altid vanker
Tonen vi bruker på de tre første versene er nok ukjent for mange. Den
stammer fra Todalen på Nordmøre. Videre har vi lånt toner fra Maurice
Ravels "Le tombeau de Couperin" (Ved Couperins grav). Tonen vi alle
kjenner har Arve etter Sondre Bratland.
trad. / M. Ravel
H. A. Brorson
arr.: B. O. Rasch
St.
Sunniva
Den første delen av denne melodien er hentet fra Keith
Emersons «Karn Evil 9, 3rd impression».
Legenden forteller om den hellige Sunniva som levde i Irland omkring år
960 etter Kristus. Hun var kongsdatter. Da faren hennes døde arvet hun
riket hans. Det gikk gjetord om Sunnivas sterke tro og skjønnhet. Hun
måtte rømme da en vill vikinghøvding prøvde å hærta riket hennes. Etter
en lang og strevsom reise, strandet følget på øya Selje i Norge.
Etter at de hadde bosatt seg der, ble bøndene på fastlandet
mistenksomme til nybyggerne. De beskyldte dem for tyveri, og kontaktet
Håkon Jarl som rådde i Norge . Da Sunniva så kongen og hans hærfølge
komme, rømte de inn i en hule og ba til Gud. De sa de heller ville dø
enn å falle i hendene på Håkon Jarl. Berget raste da sammen over dem og
stengte hulen.
Fra da av ble det fortalt at det skjedde underlige ting på øya.
Underlige lys og bevegelser ble observert. Olav Tryggvason reiste dit
og fant hulen som Sunniva og følget hadde rømt inn i. Han fant noen
menneskebein, men Sunnivas kropp var hel og uskadd. Dette skal ha
skjedd i året 996. Senere - rundt år 1100, ble det bygget et kloster på
stedet. Sunniva ble Norges første helgen.
Keith Emerson / Annbjørg Lien / Bjørn Ole Rasch
arr.: B. O. Rasch
Et
lidet Barn saa lystelig
"Eg skø søngje eit vers som gome song om joleftan. Det kan eg minnast
sø væl, - det va´ sø høg-tideleg - ho song det tri vændur fyrr´ me åt.”
Orda er Brita Bratland sine, og orteller om hvordan dette juleverset
ble brukt i barndomshjemmet. Den første tonen i vår versjon har vi
etter henne og Ellen Nordstoga. Deretter kommer en variant fra
Sunnmøre, etterfulgt av en tone fra Nordmøre. notes
trad.
oversatt fra tysk av Arvid Pedersön
arr.: Bukkene Bruse
I
denne søde Juletid
Melodien til denne høytidsstemte Brorson-salmen har vi etter Kirsten
Bråten Berg. Den minner svært mye om den første tonen vi bruker på "Et
lidet Barn saa lystelig”.
trad.
tekst av H. A. Brorson
arr.: B. O. Rasch
Så
spela far juleftan
Spelemannen Lars Fykerud skal ha sagt om denne slåtten: "så spela far
juleftan". Vi har den etter Hauk Buen.
trad.
arr.: Bukkene Bruse
Den
fagraste rosa er funni
Denne vakre folketonen er fra Trysil.
trad.
tekst av H. A. Brorson, oversatt av Elias Blix
arr.: B. O. Rasch
Romjulsgangar
Den stille uka mellom jul og nyttår er en av de roligste i året. Verden
stopper litt opp, hverdagen kommer litt på avstand, og det kan være tid
for myke dansetrinn i gangartakt mens man sakte, sakte nærmer seg det
nye årets fordringer og muligheter.
Steinar Ofsdal
arr.: Bukkene Bruse
For
saadan’ Mildheds Gaver
Dette er et nyttårsvers som har vært mye brukt i Tuddal i Telemark. Vi
har det etter søstrene Hovde og Tuddal kyrkjelydsgruppe. "For saadan’
Mildheds Gaver" er egentlig 6. vers av "Guds Godhed vil vi prise" .
Tonen er opprinnelig en koralmelodi som siden har blitt utbrodert på
folkemunne.
trad.
tekst av Paul Eber
arr.: Bukkene Bruse